Å skrive for Twitter
Twitter er en kanal som har en langt ”hardere” profil enn Facebook. Der tematikken på Facebook er privat og personlig er tematikken på Twitter langt mer nyhetspreget. Her er vi ikke i den personlige intimsfæren, men i det offentlige rom.
Antallet brukere på Twitter i Norge er vesentlig lavere enn på Facebook. Samtidig kan man si at om de som faktisk benytter Twitter ikke er så mange, er de til gjengjeld viktige meningsbærere i det offentlig rom. Mange Twitter-brukere er journalister, mange er politikere og samfunnsdebattanter av forskjellig slag. Dette betyr også at mye av debatten på Twitter relaterer seg til nyheter og emner i tiden. Her er det ikke fokus på kattunger (som på Facebook), men i stedet på mening og sak.
Årsaken til at det er blitt slik, er kanskje et interessant medialt kjennetegn ved Twitter: At kanalen er åpen og ikke lukket. Facebook er en lukket kanal, der en forbindelse mellom to brukere er gjensidig. Begge må bekrefte at de er venner for å få hverandres oppdateringer i sin nyhetsfeed.
Twitter er derimot åpen, slik at alle kan følge den de ønsker å følge, uavhengig av om vedkommende bekrefter bekjentskap eller ikke. Dette gjør da også at alle oppdateringer er åpne og fritt tilgjengelige, og det gir grunnlag for bruk av et viktig sosiale medier-element som etter hvert er blitt meget viktig i de åpne kanalene som Twitter og Instagram: Hashtaggen.
Hashtagger, eller ”emneknagger” som man kan si på norsk, er tematiske betegnelser som beskriver innholdet i innlegget. Om man for eksempel twitrer om et politisk parti, kan man bruke en hashtag for å benevne partiet (for eksempel #krf) og kanskje også en hashtag som betegner saken (for eksempel #abort). Slike hashtagger blir klikkbare, og bruker kan klikke på dem for å se alle tweets som er merket med denne hashtaggen, uavhengig av avsender.
På denne måten blir det enkelt å finne twitrere som er aktive innen en gitt tematikk, og det blir mulig å skape kontekst for åpen diskusjon og debatt.
Man kan da også faktisk lykkes på Twitter selv med et begrenset antall følgere, dersom man er flink til å bruke hashtagger. Hashtagger kan gi tilgang til et publikum vesentlig større enn ens egen følgerkrets.
Enkelte har påpekt at denne egenskapen ved Twitter i Norge, at den fungerer som en arena for samfunnsdebatt, er i ferd med å forsvinne. Som alle sosiale medier er også Twitter i stadig endring, og etter hvert som stadig flere tar kanalen i bruk kan også dens natur endres.
I utlandet, der Twitter-bruk er mer moden, ser man at debatt-aspektet fremdeles er til stede, men at tematikken gradvis har dreid fra ”hard news” til mer feature-pregede emner. Mange av verdens største twitrere (i antall følgere) er da heller ikke politikere, men kjendiser som musikere og filmstjerner. Det er derfor kanskje sannsynlig å anta at Twitter også her hjemme vil bli gradvis mindre dagsavis og gradvis mer Se & Hør.