Sannhet og myter om web
Det finnes mange påstander og “vedtatte sannheter” om web, men det er ikke sikkert alle er like pålitelige. Her får du holdepunkter for å skille klinten fra hveten, kort sagt: Noen oppklaringer.
Det er i grunnen rart hvordan enkelte vrangforestillinger fester seg, og kan være veldig vanskelige å bli kvitt. Noen myter har vært sanne en gang, men har sluttet å være det. Andre springer rett og slett ut av misforståelser. Her er en oppklaring av noen utbredte myter om web som du gjør veldig klokt i å ikke følge:
Myte |
Sannhet |
| Du bør ikke ha mer enn 7 menypunkter på et nettsted. | Dette stammer fra brukervennlighets-retningslinjer i forrige årtusen, men nyere forskning indikerer at dette nå er helt feil. Det er mye bedre med en meny som består av 20 eller til og med 30 gode trigger-ord som “lukter sterkt av informasjon” enn med 7 dårlige sekkebegreper. |
| “Tre-klikks-regelen“: Hvis brukeren ikke finner det han leter etter på tre klikk, så forsvinner han ut fra ditt nettsted. | “Tre-klikks-regelen” var nok sann i forrige årtusen, men i dag har man overhodet ikke tre sider til rådighet for å overbevise brukeren. Faktum er at de fleste nettsteder i dag mister ca 50% av de som kommer inn på nettstedet sitt uten at de gjør noen klikk overhodet. De som klikker, kan imidlertid godt klikke mer enn tre ganger, forutsatt at de stadig kommer nærmere det de leter etter. |
| Flatkodede sider scorer bedre på søkemotorer enn sider som er laget med en publiseringsløsning. | Nei, generelt sett er dette feil. Søkemotorekspert Roar Eriksen i Reaktor har sjekket det med å lage to identiske nettsteder; ett som var flatt kodet og et som var laget med en dynamisk publiseringsløsning. Sidene som var produsert med publiseringsløsning ble rangert foran de flate sidene i søkemotorens søketreff. (Det finnes imidlertid enkelte publiseringsløsninger som genererer direkte søkemotorfiendtlig kode, men dette er et problem med den enkelte løsning, ikke med publiseringsløsninger generelt.) |
| Linktekster som “pirrer nysgjerrigheten” uten å si for mye genererer mange klikk. | Nei, det motsatte er som regel tilfellet: Når brukeren ikke kan gjette seg til hva han får ved å klikke på en link, så velger han som regel å ikke klikke. |
| Det er mulig å lære opp brukeren til hvordan han skal benytte en webside. | Nei! Web er et medium der det lønner seg å gjøre som alle andre: Plassere elementer der alle andre plasserer dem, følge konvensjoner for linkfarger og linkmarkeringer osv. osv. Nettsteder som prøver å “lære opp” sine brukere til å følge andre konvensjoner enn brukerne er vant til fra før, oppnår ofte bare å lære brukerne en eneste ting: Å velge et annet nettsted i stedet. |
| Hjelpetekster hjelper brukeren å betjene vanskelig funksjonalitet. | Nei. Hvis ikke funksjonalitet er selvforklarende, blir den rett og slett ikke brukt. Hjelpetekster blir sjelden lest (og enda sjeldnere forstått), selv om de står rett ved siden av funksjonaliteten de skal forklare. |
| Mye tekst gir leseren mer informasjon. | Nei. Brukere opplever tvert imot forkortede og bearbeidede tekster som mer innholdsrike enn ubearbeidede fulltekster, noe bl.a. Jakob Nielsens grunnforskning på området har påvist. Lange tekster blir ofte for lange til at brukeren orker å lese dem, og effekten er null informasjon i motsetning til en bearbeidet kortere tekst, som faktisk gir noe informasjon. |
| Å lage egenannonser for viktige sider på eget nettsted øker trafikken til disse sidene. | Nei, dessverre er det motsatte ofte tilfellet. Brukere i dag er så banner-blinde, at med en gang noe likner på en annonse blir det rett og slett ikke sett. I tillegg kan egenannonser ha den negative effekten at de utløser banner-blindhet på et nettsted som egentlig er reklame-fritt, noe som gjør at også andre ting på siden blir dårligere sett enn om annonsen ikke hadde vært der. Tommelfingerregelen er at tekstlinker som regel blir mye mer klikket på enn grafikk. |
| Målgruppesegmentering gir god brukervennlighet. Man bør derfor ha separate sider/seksjoner/innganger for de forskjellige målgruppene som nettstedet henvender seg til. | Dette er en sannhet som er på vei til å bli en myte. Det er i og for seg riktig at man kan sortere informasjon enklere på denne måten, men det strider mot nyere forskning om hvordan brukerne orienterer seg på web, og på web er det alltid brukernes ønsker og preferanser som må stå i sentrum. Nettsteder som bruker både målgruppeinnganger og temainnganger, erfarer også som regel at temainngangene blir foretrukket av 80-90% av brukerne. |